Close

juni 8, 2018

En dragning mot øst

Helt fra jeg var liten har jeg hatt en «dragning» mot Sverige og alt som er svensk. Jeg har alltid lurt på hvorfor – man burde kanskje hatt en mer eksotisk destinasjon og kultur og trekkes mot?!

Først trodde jeg kanskje at det hadde med gode barndoms-minner å gjøre: Sommerferiene i båt langs «Svenske-kysten» og uforglemmelige opplevelse på Liseberg. Jeg slukte også bøkene til Astrid Lindgren, og hadde feks langt mer sans for dem enn de norske barnebøkene som fantes. Senere ble det så klart svensk musikk med svensk tekst som fascinerte. For ett språk! Jeg syntes ALT hørtes bra ut bare det var på svensk.

Jeg var ett rart barn, vokst opp på en pianokrakk og i en platesamling. Jeg hørte på Frank Sinatra fra jeg var seks, så ble det faktisk litt ABBA – før jeg tidig i tenårene lyttet mye til Sven-Bertil Taube. Joda, jeg hørte på Michael Jackson og Bruce Springsteen også!! Et stort vendepunkt for egen utøvelse var da jeg oppdaget Cornelis som 18-åring. Dritt lei klassisk sangundervisning fant jeg visen «Felicia Adjö» som en slags befrielse – endelig var det rom for personlig tolkning uten alfor mange kjøreregler!

En kort periode etter videregående bodde jeg i Stockholm, en selvfinansiert dannelsereise hvor jeg vanket i miljøet på Mosebacke og i Gamla Stan – akkurat som Taube og Cornelis. Alltid har det stått mye svensk på repertoaret, og flere ganger har jeg seriøst vurdert å flytte – flytte til landet, folket, språket og musikken. Det ble med tanken, og i dag har jeg landet fint på den øya på Hvaler som ligger nærmest grensen – nesten hele den fantastiske utsikten fra hytta er nettopp SVERIGE!!!

Jeg har alltid visst at jeg hadde LITT svensk blod i årene, for ett år siden fikk jeg kanskje svaret på min «dragning» mot Söta Bror – slektsforskning avslørte at jeg hadde BARE svensk blod i årene! Jovisst var jeg klar over at et par oldeforeldre både hadde svenske navn og delvis svensk oppvekst, men dypdykk bakover i generasjonene viser svensk slekt på alle kanter gjennom 3-400 år.

Jeg er vel så heldig at jeg behersker det svenske språket sånn passe, og får ofte spørsmål om jeg er svensk. Nå har jeg begynt å svare ja på vegne av husmenn, kjøpmenn, fiskere, sjøfolk og soldater i Bohus Bataljon – mine forfedre! Og vips ble det en dimensjon til for meg når jeg synger «Äntligen» med Hermanz og Cornelis sine sanger – det er min historie.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *