Gleden ved å utøve

Å utøve er nok det jeg liker aller best. Gleden ved å formidle for et publikum, stort eller lite, blir bare større og større. Jeg hører stadig kolleger si at de har blitt «mette» av nettopp det etter noen års fartstid, noe jeg absolutt ikke kjenner meg igjen i! Jeg er 38 år nå, og har stått på scenen i nøyaktig halvparten av livet som profesjonell utøver. Aldri har jeg slitt med nerver, heldigvis – og jeg har gledet meg og gleder meg mer og mer til å møte publikum for hver gang. Hvordan blir det i kveld? Stille forsamling, livat gjeng? Jeg bestemmer meg for åpningssangen, hva skal jeg gjøre etter det? Er de klare for alvor eller bare humor denne gang?
Jeg tilpasser meg, ingen grunn til annet. Men selvfølgelig utfordrer jeg dem litt innimellom, og strekker strikken litt for å se om ikke de er klare for mer.

Kjemien med publikum er spennende! Noen ganger er det full klaff, andre ganger må det jobbes litt – og en sjelden gang blir det bare en jobb. Sånn er det, ikke til å unngå.
Så kan man selvfølgelig tenke at artistlivet er å kaste seg utfor et stup uten sikkerhetsline – kveld etter kveld. Jeg tenker ikke slik, og hadde jeg gjort det hadde nok nervene tatt tak i meg også.
Nei, jeg velger å leve i den tro at vi, publikum og jeg, vil hverandre vel – og at kjemien skapes sammen!

Håper vi sees på en konsert eller forestilling om ikke lenge – kanskje blir det magisk!

1 kommentar til “Gleden ved å utøve”

  1. Jeg liker å være publikum når du synger. Så deg først under åpen himmel i Den gamle by spille og synge Tordenskiold i musikalen etter Apenes tror jeg. Det var en fantastisk kveld og stor opplevelse for meg. Siden har jeg passet på å få med meg kirke konserter i Kråkerøy kirke. Der er opplegget så stemningsfullt. Du gir meg så mye med din utstråling og glede.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *