Close

september 20, 2019

I Erlings fotspor

Atter fredag, og nok en gang skriver jeg noen linjer som ender opp med et ønske om god helg! Selv har jeg en frikveld på Hvaler i dag, men lørdagen og søndagen er fylt med vandreteater i Erling Johansens fotspor.

Det var tidlig i våres jeg startet arbeidet med dette manuset, med diverse utgangspunkt. Jeg kjente jo Erling litt, vi var på hils og han kjente min familie og motsatt. De viste seg at jeg hadde hylla full av hans bøker og artikler, dette var arvegods fra min morfar – og bøker jeg nok ikke har åpnet så mye. Før nå, og rullings-lukta har bredd seg i stuen på Nordre Sandøy. Rullingsen satt ofte i munnviken til nettopp morfar, og lukten fra hans stue satte seg i min. I tillegg til dette engasjerte produksjonen journalist Geir Løvli for å bedrive research. Når alt dette var samlet, droppet jeg forøvrig å snakke med venner og familie av Erling – jeg hadde allerede en overflod av materiale og følte at jeg «kjente» Erling godt nok via all teksten.

Så satte jeg i gang, eller det vi si – jeg gikk i gang med å gruble. Det var tidlig bestemt at dette skulle bli et vandreteater, og jeg så for meg en kronologisk reise både i historien og i Erlings liv. Så var tanken at målgruppen skulle være fra ung til gammel, og dette gir jo visse føringer.

Utpå vårparten fikk jeg kalde føtter, jeg fikk rett og slett angst for faktafeil. For hva om familie og fagfolk «arresterte» meg i min fremstilling av ham som nettopp presenterte så mye fakta i sitt liv. Det løsnet ikke før jeg kom på den smått geniale ideen om å la så godt som alle Erlings egne replikker være ting han hadde skrevet i egne artikler eller som journalister hadde notert i intervjuer med ham. Derfor kan jeg vel si at manuset er skrevet av meg, men Erlings replikker har han stått for selv!

Vi har med flinke ungdommer til de øvrige rollene, og de har levert en innsats helt etter hva jeg så for meg. De levendegjør historien, og vi ser for oss handlinger akkurat som man gjorde dengang Erling fortalte om vår fortid. Stor var gleden og lettelsen på premieren sist tirsdag, ikke minst tilbakemedingene fra Erlings nærmeste familie. «Passe lavmælt», skriver datteren Berit og fortsetter med at undertegnedes fakter og kroppsspråk samsvarte med minnene.

Dette prosjektet holdt på å havarerer flere ganger, ikke minst på grunn av min skrekk for faktafeil, men endte godt og har blitt en viktig markering av 100-årsdagen for en av Østfolds mest markante skikkelser – Erling Johansen.

Velkommen til forestilling på Isegran lørdag og søndag 12.00 og 14.00!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *