Close

februar 1, 2019

Raus helg

Fredag igjen, og denne gang litt seriøs – ja, kanskje alvorlig.

Raus. Smak på ordet. Raus. Det er et fint ord. Uansett hvordan man uttaler det, uansett dialekt – jeg synes det er et ord med schwung og kraft!  Som om når du sier det om en person, så kommer det klart frem at du mener det om vedkommende. Men det er mer enn bare et ord. Og å være raus kan kreve ganske mye av deg, for noen kan det virke som et umulig prosjekt.

Vi lever i et samfunn som nok gradvis har blitt mindre og mindre raust. Det fremkommer til stadighet at flere og flere tror de greier seg alene, ikke er avhengig av noen eller at noen er avhengig av dem. Så feil kan man ta, tenker nå jeg. Alene er de fleste av oss så godt som ingenting, og for å unngå å være alene om ting må vi stadig vekk huske å være raus(e).

Jeg tilhører en bransje der nok mange har et anstrengt forhold til det å være raus. Spisse albuer, å ikke unne andre suksess og å snakke ned andre og andres virksomhet er noen av mange eksempler. Så finnes det absolutt rause artister, og jaggu tror jeg de er de som får det best til også. Det har ofte slått meg at de på toppen, de som virkelig har fått det til, er rause mot de som ennå ikke har kommet i samme posisjon. Også her finnes unntak så klart.

Raus er noe stort, men det kan også være noe ganske enkelt og lite. Det å spørre hvordan det går med den som akkurat spurte deg om hvordan det gikk for eksempel. Det er ikke store prosjektet, men endrer samtalen drastisk og kanskje vedkommendes forhold til deg.

Eller når man er nominert til en pris, så er det jo greit å publisere etterpå at man er skuffet over ikke å vinne – men man kan jo kanskje huske å gratulere den som faktisk vant i samme slengen. For en dag kan det jo hende at du vinner, og da hadde det jo vært stas med en lykkeønskning eller ti fra de andre nominerte.

Og siden dette også publiseres på Facebook: Vær raus med å «like». Det er jo så ufattelig lite, men kan være stort for dem som får det.
Av og til observerer jeg også det jeg kaller misforstått raushet. Når man TROR at man er raus, men nesten er det motsatte. Der noen holder tale til en annen, men når du hører godt etter så handler den mest om den som taler. Tro det eller ei, men det forekommer til og med i begravelser. Kanskje noen ganger ubevisst, for all del, uten at det blir rausere av den grunn.

Så til slutt to ferske historier om ekte raushet. Jeg pleier å si at nest etter å begjære din nestes hustru, er det å ta din nestes båtplass. Nå i vintermånedene er det tungvint å bruke vår egen plass her på Nordre Sandøy, og jeg skal innrømme naboens brygge frister voldsomt. Flaks for meg er det at jeg har en raus nabo, som ved flere anledninger nærmest har bedt meg om å bruke hans plass – for brygga er jo ikke i bruk av oss nå, som han sa. Raust.

Også var det forrige fredag da min gode venn Bjørn Viggo i Installatøren vant 100 000,- i annonsekroner, og delte premien i to til Restaurant Losen og mitt eget Hvaler Sailing. Han måtte jo ikke, men siden han er raus falt det seg nok naturlig. For som Bjørn Viggo sier: «Vi som har skal gi, gjerne så det gjør litt vondt. Og jeg vet jo at jeg får tilbake!»

Da har du forstått hva raus betyr.

God helg!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *