Close

desember 28, 2019

Seil videre!

Plutselig ble en liten hilsen i en liten bok av enorm betydning. 1. juledag ble også selskapet jeg var i opprørt av nyheten om Ari Behns bortgang. En av de to siste tiårenes mest høylydte og synlige kulturpersonligheter hadde kanskje vært litt stille i det siste, han smilte ikke så mye i kamera lenger og hadde i hvert fall ikke stått for noen svære overskrifter på en stund. Den jobben tok andre seg av denne høsten, og folk hadde begynt å si at «han var kanskje ikke så verst han Ari allikevel». 

Jeg er helt sikker på at han ikke var så verst. Jeg kjente ham ikke, men vi hilste et par ganger. Det er faren hans jeg er nær venn av, og har sånn sett hatt gleden av å møte hele familien. Og det har alltid blitt gjort et poeng av hvor lik far og sønn er, noe jeg har fått bekreftet ytterligere i diverse minneord om junior. Dette er usedvanlige herrer med utstråling, enorm sosial kompetanse, generøsitet og ikke minst uovertruffen kreativitet. 

Jeg har ingen problemer med å se at Ari kan ha provosert mang en Ola Dunk. Han var stor i ord og fakter, hadde en unorsk stil på alle måter og var lett å parodiere. Jeg har ristet på hodet selv, jeg har innrømt det hele veien – og jeg innrømmer det nå. Men siden jeg kjenner opphavet, og vet hva de står for som medmennesker for kjente og ukjente – så vet jeg at Ari var langt mer enn det vi leste med fete typer i avisene. 

Neste fredag tar jeg turen til Oslo Domkirke for å delta i bisettelsen, og ikke minst for å vise støtte til kompisen min, senior himself. Jeg skal forsøke i tiden fremover å være tilgjengelig for ham, akkurat som han var det for meg for noen år siden – vi har hatt mange dype samtaler langt der nede i avgrunnen. 

Jeg skal ikke påstå at Ari og jeg var like på noen måte, jeg tror egentlig ingen er som far og sønn Bjørshol/Behn, men noe hadde vi da til felles: Hang etter gamle båter og en elendig håndskrift! Så i den lille hilsenen i den lille boken takker Ari for at jeg tok vare på seilsjekta deres gjennom flere vintere. En liten hilsen som betyr utrolig mye nå. 

Seil videre, sailor boy – vi skal finne tilbake til latteren med mutter’n og fatter’n når tiden er inne for det.